Konserten åpnet med at P!NK ble heist ut av en luke i gulvet, med et laaangt dramatisk slep hengende over publikum. Utrolig bra start på det som skulle bli på LITT AV et SHOW. Jeg og søstern gikk med en gang helt frem mot scenen, men søstern fikk klaus og stakk fra meg. Jeg stod nesten helt frem med scenen og holdt på å DØ av varme (varmt å bli spoonet fra alle vinkler), men det var SÅÅÅ verdt det. Herregud for et show..
Ikke dårlig å henge oppned (uten sikkerhetsnett her..), løpe rundt som en tulling i 15 cm heler mens hun var noe brisen og ikke bomme på en eneste note. Respect.
Ca midt i hadde de et akustisk sett hvor publikum bestemte sangene. P!nk spilte gitar selv, og publikum var heelt med og klappet takten. Men plutselig stoppet hun midt i sangen og kniste "Uhm, we have to talk about that clapping.." Hun kan tydligvis bare tre sanger på gitar og klarer ikke å holde takten, så viss vi ville klappe, måtte vi klappe i utakt. Utrolig morsomt at hun var så vanlig og snakket hele veien med publikum.
P!NK
Alt i alt gikk denne kvelden så langt over forventningene mine som overhodet mulig. Det var rett og slett et SINNSYKT bra show. Men det som gjorde det hele så bra var ikke bare akrobatene, og stunts'ene, men det at hun var i goood-humør (les: whiskey iflg. henne selv). Hun løp rundt og kniste og lo som en fjortiss, spøkte og snakket med publikum, samtidig som hun sang perfekt og hele salen omtrent holdt pusten (eller gråt) da hun kom ut barfot, i en slitt jeans og singlet og sang "Family Portrait" til piano og fiolin. Nyyyyyyydelig!
Nei, det kan ikke beskrives, dere får bare ta meg på ordet når jeg sier det var den beste konserten jeg har vært på EVER. Bedre enn Killers, nesten bedre enn My Chem. Mye bedre enn Slipknot. Og disse er favoritt-favorittbandene mine, så det er STORT!!
Ikke siste gangen jeg drar på P!NK konsert med andre ord!
